Word Wildlife Fund (WWF) har funnet ut at vi i ville trengt nesten tre og en halv jordklode hvis alle i verden skulle forbruke like mye av natur resursene som vi gjør i Norge. Klimaendringene har blitt et hyppig tema de siste årene og det er klart at vi som bor i en så rik nasjon som Norge må gjøre noe.
Burde vi orden med bedre tiltak i vårt eget land eller burde vi hjelpe andre land med pengestøtte slik at de kan minske utslippene sine ?
Kina er det lande i verden som produserer mest varer og har derfor et enormt høyt utslipsnivå. Burde ikke resten av verden kreve at Kina slutter å forurense så mye ?
Samtidig så er det fra Kina de fleste varer kommer, så vi er avhengig av dem.
USA er også en av de som slipper ut mye å i tillegg nekter de å skrive under kyoto avtalen.
Min mening er at Norge burde hjelpe både seg selv og resten av verden til å gjøre verden til et bedre sted ☺
tirsdag 26. februar 2008
fredag 8. februar 2008
Undertrykkelsens historie
Tirsdag 5.februar var vi og så den mye omtalte filmen Kautokeino opprøret. Filmen tar for seg et viktig, men også historisk tema, nemlig hvordan samene blei behandlet og undertrykket før i tiden.
’’Kautokeino opprøret’’ er bygget på en virkelig hendelse som skjedde i 1852 i Kautokeino. Alt var fint for den lille gruppen med samer det her dreier seg om. Lestadius var en grei og omgjengelig prest, men han fikk Ellen Skum til å påvirke de andre samene til å slutte å kjøpe sprit hos spritforhandleren/handelsmannen Ruth. Salget gikk dårlig så de fikk en ny prest som kom og var riktig så heslig med dem. Befolkningen nektet å gå i kirken, og som et resultat av dette ble tre menn arrestert. Kvinnene var avhengige av mennene for å få flyttet reinflokken. Arrestasjonen ble brukt som et pressmiddel for å få folk til å komme på gudstjenestene hver søndag. Før mennene ble arrestert hadde de gått til opprør og angrepet den nye presten som hadde herset med dem og prøvd å presse dem til å gå i kirken. De sendte en ny prest for å prøve å få orden på ting, men også for å få Ellen til å slutte å ha sine egne religiøse forsamlinger. På disse forsamlingene leste hun opp dokumenter fra Lestadius, den tidligere presten, som ville avskaffe all handel av sprit og brennevin.
De som hadde makt tvang den gamle presten til å gå av slik at de kunne kontrollere samene via en ny prest som var på myndighetenes side. Dette er ganske sjokkerende og viser egentlig hvor lite de brydde seg om sine medmennesker. Myndighetene trodde at samene var en liten ubetydelig gruppe som snart blei å dø ut uansett. Undertrykkelsen kommer til syne gjennom hele filmen. Bare måten Ruth og mennene hans ser på og behandler samene sier vel sitt. En annen ting er at myndighetene handlet urett og at handelsmannen og den nye presten tok seg godt til rette og utnyttet seg av mer makt enn de hadde myndighet til. Det er kanskje noe av det filmregissøren Nils Gaup vil vise at handelsmennene og andre ikke-samer hadde en tendens til og ville kontrollere samene og deres religon og språk. Det var altså mye fordommer mot samene. Opprøret var på religiøst grunnlag, men også pga forholdene og levestandarden. Filmen viser tydelig undertrykkelsen som samene følte. Jeg stiller meg allikevel spørrende til hvorfor filmen bare viser historien fra samenes synsvinkel. Selv om filmen er såpass subjektiv som den er, likte jeg den og syns den var fin.
’’Kautokeino opprøret’’ er bygget på en virkelig hendelse som skjedde i 1852 i Kautokeino. Alt var fint for den lille gruppen med samer det her dreier seg om. Lestadius var en grei og omgjengelig prest, men han fikk Ellen Skum til å påvirke de andre samene til å slutte å kjøpe sprit hos spritforhandleren/handelsmannen Ruth. Salget gikk dårlig så de fikk en ny prest som kom og var riktig så heslig med dem. Befolkningen nektet å gå i kirken, og som et resultat av dette ble tre menn arrestert. Kvinnene var avhengige av mennene for å få flyttet reinflokken. Arrestasjonen ble brukt som et pressmiddel for å få folk til å komme på gudstjenestene hver søndag. Før mennene ble arrestert hadde de gått til opprør og angrepet den nye presten som hadde herset med dem og prøvd å presse dem til å gå i kirken. De sendte en ny prest for å prøve å få orden på ting, men også for å få Ellen til å slutte å ha sine egne religiøse forsamlinger. På disse forsamlingene leste hun opp dokumenter fra Lestadius, den tidligere presten, som ville avskaffe all handel av sprit og brennevin.
De som hadde makt tvang den gamle presten til å gå av slik at de kunne kontrollere samene via en ny prest som var på myndighetenes side. Dette er ganske sjokkerende og viser egentlig hvor lite de brydde seg om sine medmennesker. Myndighetene trodde at samene var en liten ubetydelig gruppe som snart blei å dø ut uansett. Undertrykkelsen kommer til syne gjennom hele filmen. Bare måten Ruth og mennene hans ser på og behandler samene sier vel sitt. En annen ting er at myndighetene handlet urett og at handelsmannen og den nye presten tok seg godt til rette og utnyttet seg av mer makt enn de hadde myndighet til. Det er kanskje noe av det filmregissøren Nils Gaup vil vise at handelsmennene og andre ikke-samer hadde en tendens til og ville kontrollere samene og deres religon og språk. Det var altså mye fordommer mot samene. Opprøret var på religiøst grunnlag, men også pga forholdene og levestandarden. Filmen viser tydelig undertrykkelsen som samene følte. Jeg stiller meg allikevel spørrende til hvorfor filmen bare viser historien fra samenes synsvinkel. Selv om filmen er såpass subjektiv som den er, likte jeg den og syns den var fin.
tirsdag 5. februar 2008
Kreaktiv skolegang
Støtt og stadig for vi høre om nye undersøkelser der det kommer fram at Norske elever er blitt dårligere på landsbasis til å skrive regne og lese. Mange land vi liker og sammenligne oss med har en bedre utvikling i skolen en vi i Norge har og skårer dermed høyere på de nasjonale prøvene og den slags.
Norske skole elver har vist nokk blitt latere og mindre flinke på skolen. Stemmer dette ? Å hva kan i så fall gjøres for å skape et bedre læringsmiljø? Helge Ole Bergensen sier til aftenposten ( http://aftenposten.no/lokalt/article558755.ece) at han mener at skolene bare er opptatt av elevenes trivsel og at læringsmålene ikke er klare nokk. Men er ikke trivsel en forutsetning for å lære?
På min skole er det et bra miljø og trivselen ser ut sil å ligge høyt på lista. Til tross for dette er verken jeg eller mine med elever særlig hekta på å lære det vi skal. Vi har tross alt gått 10 år på grunnskolen før vi begynte på vgs. Mange vil bare bestå og få studie kompetanse. Når målet er kun å få den noe nødvendige studiekompetansen er det forståelig at mange faller ned til lavere karakter nivå. Jeg mener at lærerne kan være flinkere til å tilpasse undervisningen sin til elevene og variere mer i undervisningsmetoder. Å dra en tur på museet og lære om samekultur for eksempel iste det for å lese om det i en trasig skolebok er et eksempel på hva som går ant å gjøre. Å være kreativ og skape rom for at alle skal bli hørt. Å det må bli tilrettelagt og tilpasset etter at hver enkelt lærer på forskjellige måter. Alle burde få mulighet til å ta større del i å bestemme hvordan undervisningens skal legges opp og få komme med forslag til hvordan man best lærer stoffet. Den nye skolereformen er et godt skritt på veien. Men samtidig er holdningene til elevene også et problem, mange elever er for late og prioriterer ikke skolen høyt nokk på prioriteringslisten, noe må lærerne gjøre for å motivere elevene sine men hva er jeg sannelig ikke sikker på.
Den norske skolen er ikke bra nokk og noe må gjørers !
Mvh. Videregående elev
Norske skole elver har vist nokk blitt latere og mindre flinke på skolen. Stemmer dette ? Å hva kan i så fall gjøres for å skape et bedre læringsmiljø? Helge Ole Bergensen sier til aftenposten ( http://aftenposten.no/lokalt/article558755.ece) at han mener at skolene bare er opptatt av elevenes trivsel og at læringsmålene ikke er klare nokk. Men er ikke trivsel en forutsetning for å lære?
På min skole er det et bra miljø og trivselen ser ut sil å ligge høyt på lista. Til tross for dette er verken jeg eller mine med elever særlig hekta på å lære det vi skal. Vi har tross alt gått 10 år på grunnskolen før vi begynte på vgs. Mange vil bare bestå og få studie kompetanse. Når målet er kun å få den noe nødvendige studiekompetansen er det forståelig at mange faller ned til lavere karakter nivå. Jeg mener at lærerne kan være flinkere til å tilpasse undervisningen sin til elevene og variere mer i undervisningsmetoder. Å dra en tur på museet og lære om samekultur for eksempel iste det for å lese om det i en trasig skolebok er et eksempel på hva som går ant å gjøre. Å være kreativ og skape rom for at alle skal bli hørt. Å det må bli tilrettelagt og tilpasset etter at hver enkelt lærer på forskjellige måter. Alle burde få mulighet til å ta større del i å bestemme hvordan undervisningens skal legges opp og få komme med forslag til hvordan man best lærer stoffet. Den nye skolereformen er et godt skritt på veien. Men samtidig er holdningene til elevene også et problem, mange elever er for late og prioriterer ikke skolen høyt nokk på prioriteringslisten, noe må lærerne gjøre for å motivere elevene sine men hva er jeg sannelig ikke sikker på.
Den norske skolen er ikke bra nokk og noe må gjørers !
Mvh. Videregående elev
Abonner på:
Innlegg (Atom)
